Kjære venninne,
Vi klarer ikke uttrykke smerten vi føler med deg
I det du sitter med ansiktet i mobilen hvert minutt
For å sjekke om neste eksplosjon en av dine familiemedlemmer tok med seg
Mens alle rundt deg gleder seg til neste fredagspils og chatter luft
Så vet ikke du om i ditt neste hjertebank bygningene og skolene fra din barndom ennå vil stå jevnt og trutt
Mens journalistene skriver om imponerende sci-fi effekter i landets aviser,
Får du beskrivelsene av 9-åringen som plukket opp faren sin personsøker som ethvert barn kan finne på å gjøre når noe piper
Dere skulle til Beirut i dag
På en hyggelig familieferie
Det ble avlyst,
Og ikke første gangen
For ditt folk er ganske herdet av å bli dundret løs på igjen og igjen
Likevel står urettmessigheten av terroren som skjer som et eneste stort MEN
For har ikke Libanon bare seg selv å klandre?
Er det ikke bare Hezbollah, evige skjeggete krigere og slikt som uansett ikke på jorden trenger vandre?
Skjønt den cyber-attacken hadde god underholdningsverdi,
Nå kan man bruke high-tech teknologi
Til å gjøre virkeligheten om til film
Det ble et lite adrenalinkick idet Netflix var i ferd med å bli for kjedelig
Og så lenge det skjer mot og med menneskene der nede, de samfunnet vårt ikke kjenner,
De som i bunn og grunn er relatert til terrorisme alle sammen,
Så er det ikke noe vits å legge bort egen fryd og gammen.
Likevel, hva hvis?
Hva hvis dette blir et nytt virkemiddel i krig som blir brukt av de «ekte» terroristene mot Europa?
Det er dette vi her må bekymre oss for
Fordi skjer det her så vil det være virkelige verdige liv
Så helst hadde man sett at libanesere la seg flate og unngikk en fullskala regional krig
For deg og dine nære og kjære,
Er denne debatten så meningsløs at folk likegodt kan la være
Eksplosjoner, død og flukt hver dag
Det spres med vilje og viten psykisk og fysisk lidelse og frykt
Ingen skal kunne føle på hva som er trygt
Det er ikke krigere som stort sett i lufta nå sprenger
Det er vanlige onkler, bestefedre, barn og kvinners lemmer
Når så mange drepes for å oppnå et mål som i hvert fall ikke er fred og sikkerhet
Kalles dette sist vi lærte om det for et terrorangrep
Men ikke når det er ditt folk
Da er det ikke det du møtes med
Hver gang du klikker deg inn på VG
Fordi når alt skal være en balansert konflikt
Da blir bagatellisering og ignorering av den urettmessige terroren enhver menneskerettsforkjempers plikt
Når over 500 sivile er drept i løpet av få døgn
Over 50 av dem barn mens de lekte i hagen
Må samfunnet fremdeles ha is i magen
Og forstå at dette er målrettethet.
Fordi han ene toppen fra Hezbollah ble jo drept.
Målrettethet er vanskelig i Midt-Østen fordi de er så mange,
Og helt ærlig, virkelig
Diskrimineringen av sivile og ikke-sivile mål trengs ikke i områder hvor menneskeliv har mindre verdi
Dette er narrativets prakt
Rettmessighet avgjøres av hvem det går utover og om de som foretar seg noe har makt
Vi er for øvrig et fredelig og velmenende samfunn,
Med mange psykologer
Så når krigen er ferdig
Send familien og vennene dine over
Vi skal traumebehandle dem for PTSD
Hjelpe og vise empati og forstå
Trekke et sukk når de snakker og si «jeg skjønner at det ble litt mye nå»
Uten å skjønne noenting,
Bistå med integrering
Ikke minst kognitive teknikker
Så de ikke bryter ut i sinne og klikker.
Men vi er stille om det som skjer her og nå
Det er ikke vårt bord
Fordi det gikk aldri utover våre familier og vår jord.
Skrevet av Pavan Maira Awais, Advokat og Psykologstudent