Skrevet av Pavan Maira Awais, Advokat og Psykologstudent
I vår første artikkel i den historiske serien om psykologi er et vestlig konsept introduserte vi perseren Abu Zayid al-Balkhi, som allerede på 800-tallet skrev om behandling av psykiske lidelser, blant annet gjennom metoder som vi i dag ville ha kalt kognitiv terapi (Ashraf, 2024).
Mens al-Balkhi satt i et hjørne i dagens Afghanistan og skrev mange glupe tanker om klassifisering og behandling av psykiske lidelser, var det på samme tid et annet persisk universalgeni som hadde mange originale bidrag i klinisk praksis på det medisinske og psykiatriske fagfelt (Badri 2013/2015, s. 10). Muhammad al-Razi, i Vesten kjent under det latinske navnet Rhazes, var en svært kreativ sykehusdirektør i Baghdad (Yilanli, 2018), som var datidens største og mest attraktive kunnskapssentrum (Al-Khalili, 2010).
Sammenhengen mellom sinn og kropp og veien til psykopatologi
Som al-Balkhi, anså al-Razi menneskets sinn og kropp som sammenhengende. God mental helse og selvtillit, vil derfor også forbedre fysisk helse, mente han. Som et universalgeni var han ikke bare lege, men også en muslimsk filosof som var svært opptatt av det spirituelle og hvordan menneskets sinn og kropp er forbundet med sjelen. I en av de mange bøkene sine, «Kitab al-Tibb al-Ruhani», som handlet om spirituell medisin, insisterte han på at spirituell kunnskap er viktig for at sjelen ikke skal bli skadet. En skadet sjel vil i neste omgang skade mental og fysisk helse. Han skrev at mennesker opplever både melankoli og depresjon, og mani og galskap, fordi vi knytter oss til materielle ting som kan ødelegges. Han anså melankoli og depresjon for å bli forskyldt av forstyrret blodtilstrømning i hjernen, angst, humørsvinginger, forstyrret tankemønster og hukommelsesproblemer. Hans oppfatning var at melankoli (det vi i dag ville kalt depresjon) skyldes både fysisk og psykisk skade, og manifesterer seg fysisk og psykisk. Bak denne skaden ligger sjelens bortkommenhet fra det guddommelige, og overdreven tilknytning til det verdslige. Han så for seg at når vi mister verdslige goder, så blir det en uoverensstemmelse mellom kroppen, som søker til det fysiske, og sjelen, som egentlig ønsker å være fristilt fra det verdslige (Rassool & Luqman, 2023, s. 57-58). Da kan vi føle på tristhet og ubehag.
Al-Razis kliniske praksis og etikk
Al-Razis originale sjel skinte gjennom i hans praktiske virke. Da han ble utpekt som sykehusdirektør i Baghdad, ble det hans oppgave å velge sykehusets lokasjon. Han beordret ferske kjøttstykker å bli lagt ut rundt omkring i byen. Etter noen dager så valgte han det området med de minst råtne kjøttstykkene, fordi dette var tegn på den friskeste og sunneste luften (Rassool & Luqman, 2023, s. 58). Dette var en del av hans strev etter å tilby pasientene den beste form for helbredelse.
Han var opptatt av etikk og pasientenes ve og vel, og utarbeidet mange retningslinjer på hvordan pasienter bør behandles. Forholdet mellom kliniker og klient ble satt i fokus hos al-Razi som en essensiell del av helbredelsesprosessen. Han forespeilet her den terapeutiske alliansen mellom pasient og klient, som i dag er anerkjent som en av de viktigste faktorene for effektiv behandling. Det som var viktig for al-Razi var ikke bare å behandle pasientene med respekt, omsorg og empati, men også å innta en positiv tilnærming og gi pasienten håp (Rassool & Luqman, 2023, s. 58). Det kan virke som en selvfølge i dag, og det er antagelig mange behandlere som opp gjennom historien har vært gode mot pasientene sine. Det er likevel ikke alle som koblet hvordan man selv behandler pasientene opp mot deres helbredelse på den måten al-Razi gjorde for 1100 år siden. Blant retningslinjene formante han også at det som kjennetegner en edel lege er en som pålegger seg selv-disiplin i møte med pasienter, særlig kvinner, og at man bevarer hemmelighetene til pasientene sine (Rassool & Luqman, 2023, s. 58). I dag har dette fått navnet taushetsplikt.
Al-Razis terapeutiske intervensjoner
Siden al-Razi mente at kropp og sinn henger sammen, var han opptatt av medisinsk behandling for mentale lidelser. Han opprettet en egen avdeling for behandling av mennesker med slike lidelser på sykehuset. Dette var verdens første (kjente) psykiatriske avdeling (Yilanli, 2018). På denne avdelingen ble en helhetlig og mangfoldig behandling av kropp og sinn anvendt, herunder diett og overvåking av pasientenes næringsinntak, aromaterapi og massasje, musikkterapi, og medisiner som bedøvelse og helbredende urter. I tillegg, mens al-Balkhi skrev om det i teorien, så hadde al-Razi snakketerapi som en del av behandling i praksis (kalt llaj-al-nafsani) (Rassool & Luqman, 2023, s. 59, Yilanli, 2018). Psykoterapi har altså blitt utøvd på pasienter i hvert fall 1100 år tilbake i tid. Både al-Balkhi og al-Razi hadde høy tro på sinnets makt og anså det som fruktbart å prøve å få folk til å ha et positivt tankemønster.
En annen av al-Razis originale ideer var at når pasienter ble utskrevet fra den psykiatriske avdelingen, så fikk de med seg en sum penger for å dekke umiddelbare behov, som en slags psykiatrisk oppfølging eller tilrettelegging (Rassool & Luqman, 2023, s. 58). Her kan man kanskje trekke en assosiasjon til at pasienter i dag ofte refereres til NAV for hjelp med økonomi enten etter eller mens de er til behandling for psykiske lidelser.
Al-Razis praktiske tilnærming til pasienter, med vekt på pasientenes omgivelser og empatiske behandlere som fremmer positiv psykologi og håp, gjør at han kan ases som en opprinnelse til humanistisk tilnærming eller klientsentrert tilnærming, lenge før Carl Rogers og Fritz Pearls på 1960- og 70-tallet (Rassool & Luqman, 2023, s. 59).
Omtrent et århundre etter al-Razi, rundt år 1000, ble hans tilnærminger videreutviklet av den store Ali Ibn e Sina, som er en av den islamske gullalders mest kjente universalgenier. Ibn e Sina er best kjent som lege og filosof. Han ble, som al-Razi, omdøpt i Vesten og fikk navnet «Avicenna», og hans medisinske leksikon dikterte verdens legevitenskap de neste syv århundrene. Med al-Razis arv utviklet Ibn e Sina et omfattende helsevesen med holistisk tilnærming, med fokus på både psyko-somatisk-spirituell helbredelse, og med et bredt spekter av terapeutiske intervensjoner, som dialog og snakketerapi, musikk, teater, poesi og resitasjon av hellige skrifter (Rassool & Luqman, 2023, s. 70-75).
Referanser
Al-Khalili, J. (2010, 26 september). When Baghdad was centre of the scientific world. The Guardian. https://www.theguardian.com/books/2010/sep/26/baghdad-centre-of-scientific-world
Ashraf, F. (2024, 6. desember). Kognitiv terapi fra det niende århundre? Dagens Psykologi. https://dagenspsykologi.no/kognitiv-terapi-fra-det-niende-arhundre/
Badri, M. (2015). En introduksjon av Abu Zayid al-Balkhi og sjelens vedlikehold. (Repål, A., Overs.) Kolofon forlag. (Opprinnelig utgitt 2013). (Introduksjonskapittel til oversettelse av Abu Zayid al-Balkhis bok, Sjelens vedlikehold, fra det 9. århundre)
Rassool, G.H. & Luqman, M.M. (2023). Foundations of Islamic Psychology. From classical scholars to contemporary thinkers. Routledge.
Yilanli, M. (2018). Muhammad ibn Zakariya al-Razi and the First Psychiatric Ward. The American Journal of Psychiatry Residents’ Journal, 13(9), 11.