Mine kjære kjendisbrødre Mayoo, Abu og Jonis, deres tårer på TV veier tyngre enn 100 kg i benkpress.
Både menn og kvinner gråter, men en manns tårer kan i større grad i verste fall være et forvarsel om at liv kan gå tapt. Når i tillegg forskning tyder på at mennesker med minoritetsbakgrunn har større tendens til å lide av psykiske lidelser, er det den flerkulturelle mannen som lider.
For hypermaskulinitet, patriarkalske røtter og oppvekst uten anerkjennelse av følelser danner et usunt mannsbilde.
Da er det så viktig og vakkert at den muskuløse og sjarmerende Mayoo Indiran tør å vise sårbarhet på «Kompani Lauritzen», at de morsomme og blide komikerne Abubakr Hussain og Jonis Josef tør å gråte på grunn av høydeskrekk på «Abu og Mayoos Norge» og utbrenthet i podkasten «Dynga».
Over 70 prosent av de som begikk selvmord i Norge i fjor var menn. Denne statistikken er ene og alene illustrerende for at menns psykiske helse sviktes og neglisjeres i samfunnet vårt.
Depresjon kan ramme oss alle, men når den rammer en mann er det starten på en destruktivitet som kan omfatte rus og isolasjon og i verste fall å gjøre det slutt på sitt eget liv.
Som psykolog med flerkulturell bakgrunn selv, takker jeg Mayoo, Abu og Jonis for deres åpenhet, ærlighet og ømhet. Dere river ned veggene som er malt med synd og skam, til rom som er fylt med tusenvis av tause skrik og fortvilelser.
Ved å vise ekte tårer og følelser gjennom deres kjendisrolle gjør dere en undervurdert innsats for det norske samfunnet. Dere bidrar til en ikke-eksisterende folkehelseinnsats rettet mot menns psykiske helse i Norge.
Å tørre og dele av oss selv og se hverandre, og «løfte blikket» som var temaet for årets Verdensdagen for psykisk helse, er ikke en eksklusiv lisens forbeholdt kjendiser, politikere og fagpersoner.
Guttastemning er ikke fylla, men en god og ektefølt klem til kompisen som mistet mammaen sin eller jobben sin, som er deprimert eller har slått opp med partneren.
«Bror» er ikke et begrep som bør likestilles med «bekjent», men likestilles med uttrykket «jeg har deg». Bilen er ikke et transportmiddel, men terapirommet for kamerater som trenger noen å snakke med. Tårer er ikke saltvannsdråper, men den tyngste vekta en manns kinn kan bære.
Vær en hjelper, som under en benkpressøvelse, og hjelp kameraten din når han bærer den.
Hvis ikke glipper vektstangen.
Publisert først 08.11.2022 i VG: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/bgmvX3/naar-flerkulturelle-kjendisbroedre-graater