Å få en diagnose kan være skremmende og føre til følelser av skam og isolasjon, spesielt i flerkulturelle samfunn der stigmaet rundt psykiske lidelser kan være sterkt. Artikkelen understreker viktigheten av pårørendes emosjonelle støtte og åpen kommunikasjon for å redusere skam og fremme helse.
Skrevet av Fasiha Ashraf, Psykologstudent
“Shame is a soul-eating emotion” – Carl Jung
For enhver person kan det være skremmende å få en diagnose, en etikett som skiller dem fra resten av samfunnet, men som samtidig bekrefter det de lenge har følt: at de er annerledes. Det kan være overveldende med mange begreper og modeller som forklarer diagnosen og essensielt en stor del av en persons liv. Mest av alt kan det være skam forbundet med diagnosen, en følelse som gnager innenfra og forsterker følelsen av isolasjon og fremmedgjøring fra samfunnet. Hva kan pårørende gjøre i slike situasjoner? Pårørende som står utenfor denne personen og ser på de vanskene. Pårørende som ønsker å hjelpe, men vet ikke helt hva de trenger. Spesielt i flerkulturelle kulturer, kan personen og pårørende bære et ekstra lag av skam[1]. Pårørende kan dessverre oppleve diskriminering og sosial avvisning på grunn av det deres nærmeste lider av[2]. Mange flerkulturelle samfunn mangler retningslinjer for hvordan en skal håndtere psykiske lidelser, og det blir vanskelig for pårørende å ta opp temaet. Lidelsen blir dermed føyet til siden og forblir et tabu på grunn av skammen den bringer med seg3.
Psykiske lidelser kan ofte bli stigmatisert som ‘galskap’ i flere flerkulturelle samfunn. Det er viktig å anerkjenne dette, samtidig som vi bør være forsiktige med å ikke generalisere. Hver flerkulturell person med en psykisk lidelse vil ikke kunne ha den samme erfaringen i deres kultur. Når det er sagt, er det en utbredt stigmatisering rundt «intense» psykiske lidelser: schizofreni, bipolar lidelse og psykoselidelsene[3]. Det er dessverre en realitet for mange å bli referert som ‘gal’ av mennesker rundt seg og å føle på en dyp skam, spesielt i flerkulturelle samfunn. Jung åpnet denne teksten for meg med å kalle skam en «sjele-etende emosjon». Den eroderer vårt indre til det er ingenting igjen å gnage på. Dette gjelder for både personen med psykisk lidelse, men også den pårørende. Hva er det vi kan egentlig gjøre i slike vansker?
Etter å ha satt meg inn i egne erfaringer, erfaringer fra bekjente og selve forskningslitteraturen, har jeg landet på noen viktige kjerneegenskaper pårørende kan ha nytte av. Dette gjelder alle pårørende, uavhengig av kultur. Med tanke på at jeg er vokst opp med den pakistanske kulturen, foretar jeg meg et perspektiv hvor psykisk lidelse ikke er et like åpent tema.
Det viser seg at familiens kritikk har veldig mye å si for personens velvære, spesielt i schizofreni[4]. Lavere familiekritikk kan være med på å forbedre utfall[5]. Det virker veldig enkelt, men sårbare mennesker har et større behov for å føle seg forstått. Å ha en psykose er et brudd av sinnet, en følelse av å miste seg selv. Det er vanskelig å stole på sitt eget sinn, det er skummelt å eksistere i verden. Når man allerede har en indre dialog med seg selv som er selvkritisk, kan det være ekstra utfordrende og smertefullt å oppleve kritikk utenifra fra ens nærmeste. Et ekstra lag av stress blir tilføyet når familien kritiserer ens beslutninger og holdninger. Da kan en ofte ty til å isolere seg selv fra familien, langt borte fra de stressende faktorene. Samtidig, kan ensomhet føre til forverring av symptomer.
Isolasjon er dermed ikke svaret. Det kan være enkelt å la kontakten falle til bunns når våre familiemedlemmer ikke bor hjemme. Det er fort gjort å føle at de blir tatt vare på av psykologer, i omsorgsboliger eller andre helsetjenester. Det vil aldri være det samme. Det viktigste vi kan gi de er den emosjonelle støtten og den sosiale kontakten[6]. Om det så er å invitere de på bursdager og eventer, eller å gå ut for å drikke kaffe. De små momentene vi tilbringer med de kan ha en beskyttende effekt over lang tid. Er du alene i verden så er det ingenting som føles bedre enn å ha en mors klem eller en søster på besøk. Ingenting er bedre enn å ha folk som bryr seg rundt oss.
Det er klare tegn på at sosial støtte er essensielt for personer med psykiske lidelser. Man kunne antatt at personer fra kollektivistiske samfunn har et større støttenettverk. Imidlertid viser det seg at sterke bånd i kollektivistiske familier hvor lidelsen tematiseres, kan bidra til bedre omsorg sammenlignet med individualistiske familier hvor fokuset ofte ligger på individet[7]. Dette kan også være fordi ved lidelser som schizofreni kan sosial støtte fra familien bidra til å dempe tapet av seg selv[8]. Det er dermed skammen som kan føre til at flere flerkulturelle mennesker opplever manglende støtte fra sine familier, noe som kan hindre dem fra å søke hjelp hos en psykolog eller å åpne seg opp om psykiske utfordringer[9].
Avslutningsvis er det viktig å huske at samtidig som vi tar vare på våre familiemedlemmer, er det også essensielt at vi tar vare på oss selv. En velkjent sannhet er at man ikke kan gi omsorg fra en tom kopp. Alle håndterer stress på forskjellige måter, men det er viktig å gi seg selv tillatelse til å erkjenne og håndtere de følelsene man opplever. Å være tålmodig med oss selv legger grunnlaget for å være tålmodige med andre. Ved å støtte hverandre kan vi over tid arbeide mot å regulere følelsen av skam og kommunisere til våre kjære at «dette skal gå bra».
[1] Yakeley, ‘Shame, Culture and Mental Health’.
[2] Karnieli-Miller et al., ‘Family Members’ of Persons Living with a Serious Mental Illness’. 3 Knaifel, ‘Immigrant Caregivers’.
[3] Knaifel.
[4] Pompeo et al., ‘Strategies for Coping with Family Members of Patients with Mental Disorders’.
[5] Rund (red), Schizofreni.
[6] Chronister, Chou, and Liao, ‘The Role of Stigma Coping and Social Support in Mediating the EMect of Societal Stigma on Internalized Stigma, Mental Health Recovery, and Quality of Life Among People with Serious Mental Illness’.
[7] Deborah C. Beidel and Frueh, Christopher B., Adult Psychopathology and Diagnosis.
[8] Deborah C. Beidel and Frueh, Christopher B.
[9] Chronister, Chou, and Liao, ‘The Role of Stigma Coping and Social Support in Mediating the EMect of Societal Stigma on Internalized Stigma, Mental Health Recovery, and Quality of Life Among People with Serious Mental Illness’.