Psykologens spalte

I en musikkjungel der drømmen er internasjonal suksess, er det to flerkulturelle gutter som har reddet den norske musikken. Jeg vet ikke mye om musikk. Men jeg vet én ting. Og det er at det var lenge siden norsk musikk – altså, norsk musikk med norske tekster – hadde sett sine glansdager. «Forelska i lærer’n», «Neste sommer» og «Jenter som kommer og jenter som går» er populærmusikk fra den eldre gardens ungdomstid. Absolutt norske klassikere. Men du skal se lenge etter en norsk klassiker med sommerhits som «Tenner meg som en lighter» og «Kjærlighet er mer enn forelskelse». I en norsk musikkjungel av artister som drømmer om å toppe hitlistene i statene, er det ironisk nok to gutter med innvandrerbakgrunn som har frelst den norskspråklige musikken. Da tenker jeg selvfølgelig på Karpe Diem....

Når verdens største actionhelt forteller om å ha hatt depresjon, er det verdt å høre etter. Depresjon er helt jævlig, og uheldigvis mer vanlig enn vi tror. Mer enn 300 millioner mennesker på verdensbasis lider av depresjon, ifølge World Health Organization (WHO). Depresjon kan ramme hvem som helst. Ja, selv den tøffeste, sværeste, rikeste og mest kjente karen i dag: tidligere WWE-wrestler og verdens best betalte filmstjerne, Dwayne Johnson, også kjent som The Rock. − Jeg nådde et punkt der jeg ikke hadde lyst til å gjøre noe eller gå noen sted. Jeg gråt konstant, fortalte han nylig til den britiske avisen The Express. Han har flere blockbustere på CV-en opp gjennom årene med blant annet filmer som The Fast and the Furious-serien, Hercules, The Scorpion King, G. I. Joe og Central Intelli...

Altfor få menn med etnisk minoritetsbakgrunn blir utdannet som psykologer. Det trenger vi sårt å gjøre noe med. Tiden er inne for at fokuset rettes mot rekruttering av norske studenter med innvandrerbakgrunn til profesjonsstudiene i psykologi. Mangel på den flerkulturelle kompetansen som minoritetsstudenter besitter øker gapet i likeverdige psykisk helsetjenester i Norge, og det i en tid hvor behovet for hjelp har blitt større. Når Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU allerede har forsøkt en ordning med kjønnspoeng for menn på profesjonsstudiene i psykologi, viser dette tydelig at menn er en mangelvare. Dette gjelder også de flerkulturelle studentene. Den flerkulturelle mannen er en sjelden søker på profesjonsstudiet. Det er i dag slik at man med fåtalls hender kan telle...

Har du hatt ordentlig kjærlighetssorg? At det på ekte føles som at hjertet presses ned av et fjell? At absolutt alt virker håpløst? At du sitter igjen med mange spørsmål? Tårene bare triller, men skrikene er tause fordi du ikke kan fortelle til familien hva du går gjennom. Enten fordi det var en hemmelig kjæreste, som enten ingen, eller bare de nærmeste bestevennene visste om. Eller fordi du er en gutt, og samfunnet sier at gutter ikke gråter. Eller kjenner du tett på kroppen den dårlige økonomien hjemme? Pappa jobber og jobber, men det er fortsatt ikke nok. Mamma kan ikke jobbe fordi hun er ufør. Det stresset du føler på, de bekymringene som dukker opp, og du vil så gjerne hjelpe til. Kanskje gjør du det også med en deltidsjobb. Men det er ikke nok, fordi du er ikke voksen enda. ...

Mine kjære kjendisbrødre Mayoo, Abu og Jonis, deres tårer på TV veier tyngre enn 100 kg i benkpress. Både menn og kvinner gråter, men en manns tårer kan i større grad i verste fall være et forvarsel om at liv kan gå tapt. Når i tillegg forskning tyder på at mennesker med minoritetsbakgrunn har større tendens til å lide av psykiske lidelser, er det den flerkulturelle mannen som lider. For hypermaskulinitet, patriarkalske røtter og oppvekst uten anerkjennelse av følelser danner et usunt mannsbilde. Da er det så viktig og vakkert at den muskuløse og sjarmerende Mayoo Indiran tør å vise sårbarhet på «Kompani Lauritzen», at de morsomme og blide komikerne Abubakr Hussain og Jonis Josef tør å gråte på grunn av høydeskrekk på «Abu og Mayoos Norge» og utbrenthet i podkasten «Dynga». Over 70 pro...

At testikler blir brukt som et uttrykk for å være en alfamann har jeg alltid syntes har vært paradoksalt, fordi det er egentlig en bedre beskrivelse for sårbarhet. Vi menn – uansett om vi er «skikkelige» menn, følsomme menn, spinkle menn, tjukke menn, muskuløse menn eller svarte, hvite, gule, eller brune menn – så har vi kjent følelsen av å miste pusten, få tårer i øynene og dødd litt når vi har fått et slag i skrittet. Likevel brukes uttrykket «har du ikke baller eller?» som det fremste beviset på å være en «ekte» mann som slåss, utsetter seg for risiko, gjør grenseoverskridende handlinger og som ikke føler på negative følelser som tristhet og redsel. Den betydningen som blir ilagt to små kjøttsteiner fanger essensen av hva en mann forventes å leve opp til. Når det mest følsomme vi men...

Når befolkningsgrupper med minoritetsbakgrunn kommer dårligst ut i statistikken for psykisk helsehjelp, er det spesielt én gruppe helsetjenestene ikke fanger opp.  Jeg jobber i Rask psykisk helsehjelp (RPH) i en bydel i Oslo med over 33 000 innbyggere. 60 % har minoritetsbakgrunn. RPH er et gratis landsdekkende tilbud som finnes på over 70 steder i Norge. Målgruppa er mennesker med mild til moderat depresjon/angst.  Mine kolleger og jeg har fått erfare at det ikke er automatikk i at en stor befolkningsgruppe med minoritetsbakgrunn oppsøker hjelp av seg selv i den lokale førstelinjetjenesten. Dette fikk oss til å gjennomføre et ambisiøst og omfattende prosjekt med tittelen «Å møte minoriteter på deres premisser». I dette prosjektet fikk jeg a...