«Hvis du kunne være akkurat hvor du ville akkurat nå, hvor ville du dra?» spurte psykologen i dag
«Jeg ville dra et sted jeg kan se Gud»
«Hvor kunne du funnet Han?»
«Han finnes egentlig overalt, men jeg lengter etter å virkelig se Han»
«Hvor kunne du dratt i dag for å se Han?»
«Til Nord-Gaza, for å vitne hans tilstedeværelse på jord»
Hun så på meg som for å si- men det er jo totalt ødelagt og gudsforlatt!
Titusener massakrert
Titusener barnekropper sprengt
17.000 barn gjort foreldreløse
Byer jevnet til en ødeslette
Blant verdens vakreste steder
På Guds vakreste jord
Omgjort til en scene for utspill av all bokens forestilte og ikke-forestillbare forbrytelser
Mer enn 85 000 tonn bomber over et område på størrelse med Hamar
Mer enn bombingen av London, Dresden og Hamburg til sammen under andre verdenskrig.
Folk jaget vekk i millioner
Sendt til sulten for å dø
Sendt til ulevelige forhold for å bli tatt av pesten
Sendt til ikke-fungerende sykehus for å bli brent levende
Et samfunn og folk forsøkt totalt ødelagt
Overlatt til seg selv av absolutt alle
I dag vendte de fordrevne tilbake
Den historiske marsjen hjem
Lemlestet, svekket
Men ikke utslettet
De overlevende vendte tilbake i tusentall
Budskapet for verden kunne ikke vært tydeligere:
Dere sørget for at veien lå fri
for okkupasjonens ustanselige, samtidens mest makeløse barbari
Dere så vekk, dekket over og bistod
Alt var på deres side- massemediene, teknologi, AI,
de mektige, milliarder og verdens mest avanserte våpenindustri
Men vi returnerer i dag med glødende ansikter og en koffert med flagget vårt i
De har mistet, er skadet, traumatisert og lidt store tap
Men det er ikke de som kan tilskrives nederlag
De returnerte til sitt eget land
For selv når de blir forsøkt ødelagt
Så viser det seg at de kan ikke nedkjempes med makt
Da brutalitet, undertrykkelse og tyranni
Aldri kan slå den enkle sannhet
At noen mennesker bare hører hjemme på de åkrene de har levd og pløyd i generasjoner i
De har et hellig bånd til sin rene eksistens
Ikke alle trenger store ord om å være Guds utvalgte til å herske over Hans jord
For kun Han er Herskeren
Han har ikke reservert sin jord til noen gruppe, liten eller stor
Han har gitt den og dets mennesker som et ansvar for alle å vareta
For vi har bare en klode, og alt i den hører sammen
Så når okkupasjonen kom og slukte alt med makt og prakt
Stod den tilbake til slutt med et meningsløst stunt uten annet å høste enn forakt
Ingen seier, ingen sikkerhet og ingen knust motstand
For motstand mot undertrykkelse er en del av menneskets sjel
Derfor vil ikke urettmessig okkupasjon oppnå sitt mål
De maktet kun å påføre lidelse og død, og sin menneskelighet kastet på selvpåtent bål
Et desperat, selvdestruktivt monster besatt av tanken på å utslette, selv om det ender med å ødelegge seg selv
Det vil til slutt ikke gå dem vel.
Det verste er arven de vil etterlate kommende generasjoner på begge sider
Å komme over det vil ta lange tider
Nettopp der i all destruksjonen,
Ligger sødmen i alt det vonde
At de tilsynelatende svakeste på jord
Vendte tilbake med verdighet
Feirende, til tross for smerten
Påført av de tilsynelatende mektigste på jord
Men hvem som er sterk og hvem som er svak
Hva som er makt
Spørs på øynene til den som ser.
Mine øyne ser overlevelsen og seieren til de tålmodige og resiliente
Mine øyne ser at de som naturlig hører til, alltid bygger opp
og de som stjeler ødelegger alt i blindt hat
Mine øyne ser nederlaget til de som var store med utslettelsens ord
For det er kun en som bestemmer hvem sin tid som kommer og når
Slik fant jeg i dag Guds tilstedeværelse på Gaza, i nord.
– Pavan Maira Awais, Advokat og psykologstudent