Skrevet av Fasiha Ashraf, psykologstudent
Kognitiv terapi fikk sitt gjennombrudd på 1960-tallet og ble til en tilnærming som fokuserte på hvordan tanker påvirker følelser og atferd. Dette markerte et avvik fra den dominerende behavioristiske modellen, som i stor grad avviste rollen til indre mentale prosesser. Likevel, allerede på 800-tallet, satt antageligvis Abu Zayd Al-Balkhi i dagens Afghanistan, og reflekterte over menneskets indre lidelser. Manuskriptet hans, «Masalih al-Abdan wa al-Anfus» (Sjelens Vedlikehold) [1], ligger bevart i et bibliotek i Istanbul.
Her presenterer han noen grunnleggende tanker om hvordan negative tanker og oppfatninger kan føre til emosjonell smerte. Her uttaler han også om hvordan slike lidelser i sjelen kan behandles, blant annet ved å endre tankemønstrene sine. Disse samsvarer med mye av dagens kognitive terapi, og terapiretningen som ble utviklet tiårhundre etter hans tid [2]. Det er en utbredt oppfatning at mye av dagens psykologi hovedsakelig stammer fra utviklingen i Europa og Vesten. Menneskets indre liv, derimot, har lenge vært diskutert blant filosofer og religiøse lærde verden over. Al-Balkhi sin anerkjennelse av mentale lidelser og deres innflytelse på helsen var revolusjonerende og ga et rammeverk som gjenspeiler moderne diagnosekriterier [3]. Vi kan se nærmere på de lidelsene som ofte kalles for psykologiens «forkjølelse»: depresjon og angst.
Depresjon og sorg
Al-Balkhi griper leseren inn i en diskusjon om nedstemthet og sorg i manuskriptet sitt. Noe bemerkelsesverdig ved Al-Balkhis forklaring av depressiv atferd, er hans kategorisering av depresjon inn i to kategorier. Den første kategorien har tydelige grunner for depresjon og er forårsaket av livsendringer, sorg og andre kilder til nedstemthet hos et individ. Den andre formen, derimot, er forårsaket av biologiske endringer i kroppen. Denne klassifiseringen ligner dagens moderne forståelse av depresjon, slik som endogen og reaktiv depresjon [4]. Endogen depresjon kan dermed være tilknyttet endringer og ubalanse av kjemikaler i hjernen, mens reaktiv depresjon er mer tilknyttet stressende livshendelser. Til tross for at vi nå beveger oss mer mot en biopsykososial forståelse, er det spennende å gjenkjenne disse årsaksmekanismene i Al-Balkhi sitt verk.
Al-Balkhi sin anbefalte terapi inkluderer å fremme fornøydhet og glede i livet gjennom godt fellesskap, gode diskusjoner og å engasjere seg i aktivitet. Han mener også at den første formen for depresjon – hvor årsaksmekanismene ligger i eksterne endringer – kan behandles ved hjelp av det Al-Balkhi kaller «mental trening» og oppfordring [5].Han legger dermed vekt på å kunne trene en selv til å overkomme sorg. Sorg er noe som ofte beskrives i relasjon til døde bekjente i tidligere litteratur. Al-Balkhi derimot definerer sorg nærmere det dagens psykologer gjør: å miste noen eller å ikke kunne oppnå noe en ønsker. Her understreker han at sorg kan ha forskjellige former, og at sorg kan oppstå på grunn av muligheter vi går glipp av, eller endringer i livet hvor vi føler at vi «mister» noe eller noen. Sorg kan dermed inkludere abstrakte konsepter som å sørge for et tidligere selv, for vi er også i konstant endring.
Tankebehandling for angst
Al-Balkhi forstod dermed de grunnleggende mekanismene i nedstemthet og sorg. Slik som dagens KAT behandling, legger han vekt på at depresjon er tettknyttet angst [6]. Uten å gå dypt inn på hans innvirkede forståelse og forklaring av det vi i dag kaller OCD, er det interessant å legge merke til hva slags behandling det er han anbefaler de som sliter med angst og negativ selv-snakk. Han anbefaler en «tankebehandling», som han kaller for «argumentasjon mot seg selv» [7]. En person skal altså resonnere med hjernen ved bruk av argumenter mot seg selv når man kjemper mot negativ indre selvsnakk. Han beskriver det som å nærmest forsvare seg selv i en rettsak. Dette minner svært om prinsippene i moderne kognitiv terapi.
Sammenhengen mellom sinn og kropp
Al-Balkhi var en mann som ønsket dypt å forstå menneskets natur. Han hadde en unik evne for å se på mentale lidelser for hva de var – vanlige sykdommer hos mennesker som mennesker kunne lide av og trenge behandling for, akkurat som fysisk sykdom. Dette var et kontroversielt konsept på hans tid. Han var også svært bevisst på det tettknyttede forholdet mellom sinn og kropp, i en tid hvor disse ble betraktet som separate. Det antas at han var den første til å foreslå at psykiske lidelser kunne både ha psykologiske og fysiologiske årsaker. Disse tingene skilte han ut som en pioner innen psykologi og fornuft, og han brukte det til egen forskning flere hundre år før det ble anerkjent andre steder i verden.
Al-Balkhi er imidlertid en av mange som utforsket hjernens kroker lenge før psykologifeltet ble etablert. Serien vil fortsette å grave og spore de skjulte opprinnelsene til psykologien. Kanskje besøker vi stoisisme eller buddhisme, eller andre fremtredende skikkelser fra den islamske gullalderen?
[1] Badri, Malik. ‘Sustenance of the Soul, Translation and Annotation of the Ninth Century Manuscript’, 2013.
[2] Taibah, Scientia, Lydia Hawadi, and Thobib Al-Asyhar. ‘PSYCHOTHERAPY: A COMPARISON OF ABU ZAYD AL-BALKHI AND CBT’. Psikis : Jurnal Psikologi Islami 9 (25 October 2023): 179–90. https://doi.org/10.19109/psikis.v9i2.17915.
[3] Saeed, Sarhang I., Sr Jaafar O Ahmed, Karwan Kakamad, and Zana Najmadden. ‘Abu Zayd Ahmed Ibn Sahl Al-Balkhi (850-934): A Pioneer in the Field of Psychotherapy and Mental Health’. Cureus 16, no. 8 (28 August 2024): e67998. https://doi.org/10.7759/cureus.67998.
[4] Nancy Schimelpfening. ‘Endogenous and Exogenous Depression: Symptoms, Causes, Treatment’, 21 July 2022. https://www.verywellmind.com/what-is-endogenous-depression-1067283.
[5] Badri, ‘Translation and Annotation of the Ninth Century Manuscript By’.
[6] Taibah, Hawadi, and Al-Asyhar, ‘PSYCHOTHERAPY’.
[7] Badri, Malik. ‘Sustenance of the Soul, Translation and Annotation of the Ninth Century Manuscript’, 2013.