Jeg er et barn
som vil drømme om natten
men mors frykt
og hjelpeløse tårer
vekker mitt hjerte
Hun tar en penn
skriver navnet mitt
på min lille kropp
Hun skriver pent
For meg er det kunst
men hun er helt knust
Hennes tårer bleker blekket
Mamma, mamma
ikke vær redd
du skriver så pent
De som finner meg
skal vite
at hun elsket meg høyt
Hennes hender skjelver
men hun fortsetter med sin kunst
Det er det siste hun gjør
for å beskytte mitt navn
for å sikre oss sammen
i evig land
Hennes blikk er tomt
og varmt
Vi ser på hverandre
begge håper ny dag er på vei
at redningen skal komme
insha’Allah
I natt sov jeg
drømte om knuste drømmer
fragmenter av et fremtidig liv
Der var jeg stor og sterk
mor så på meg
holdt meg godt
Fred, et øyeblikk
som varte kort
Så våknet jeg av bomber
prøvde å vekke min mor
men hun sov stille
Jeg ble stum
Hun holdt meg hardt
lagde et skjold
Bomben nådde meg ikke
Beskyttet av mors kropp
Hun er borte
vanskelig å tro
Mamma, mamma
jeg er stor
mamma, mamma
bare våkne
jeg blir god
I drømmen min kom hun
og fant sin ro
Hun reiste til et bedre sted
nå må jeg finne frem
Ooo, dere som vitner
om mine barnslige drømmer
slipp ut et rop i mitt navn
min stemme er tom
og fjern
Krigsbarn har ett ønske
hver natt når de sovner
at krigen skal stoppe
Jeg er alene nå
uten mor
men jeg vet
at jeg er elsket
måtte bli stor
I dag stopper barndommen min
jeg må finne frem
i en voldsom verden
Mamma, mamma
besøk meg igjen
vis meg vei
Mamma, mamma
jeg finner ikke frem
Mamma
tapet er stort
Smerten, for stor
– Ajla Terzic, psykolog