Skrevet av Pavan Maira Awais, Advokat og Psykologstudent
Denne mars-måneden er det ramadan. Det er en måned hvor muslimer faster fra daggry til solnedgang ved å frastå fra kroppens fysiologiske behov, altså mat, drikke og seksuelle aktiviteter. Den fastende skal også ideelt sett frastå fra uanstendige og skadende handlinger som krangling, skriking, fornærme andre, baksnakking, dårlige uvaner og unngå miljøer og medier hvor kroppens fysiologiske behov trigges. Slike utspill og aktiviteter fjerner essensen av fasten. Formålet er å utøve disiplin og selvkontroll, øke gode gjerninger og dyrke ønskelige personlighetstrekk som tålmodighet og empati. Spirituelt er målet å fokusere på sitt forhold til gud.
I tillegg til spirituelle og medisinske fordeler, anses fasting i en slik kontekst for å ha positiv innvirkning på mental helse. Denne artikkelen gir en enkel oversikt over mulige psykologiske fordeler ved fasting i konteksten av ramadan.
1. Økt selvtillit
Å frastå fra fysiologiske behov over lengre perioder i et samfunn hvor man har tilgang til alt rett foran nesen sin, krever selv-disiplin og kontroll på egne lyster. Å gjennomføre fasting kan derfor øke ens selvtillit og selvfølelse når man innser at man klarer å utøve slik kontroll over seg selv.
2. Økt selvregulering
Gjennom den gode mestringsfølelsen av å klare å faste blir man også mer bevisst sine egne evner og hva man får til, og det kan bidra til en bedret selvreguleringsevne, både i forhold til fysiologiske behov og håndtering av sterke emosjoner.
3. Økt empati som bidrar til en følelse av meningsfullhet
Elon Musk har uttalt at det er en svakhet å være empatisk, men de fleste anser empati som en ønsket egenskap, og føler seg mentalt bedre når en kjenner på økt empati for andre. Det er vanskelig å forstå hva det å være konstant sulten og fattig virkelig innebærer, i alle fall når man selv får disse behovene dekket som en selvfølge hver dag. Flertallet av mennesker i vårt samfunn tar mat og drikke som en selvfølge, og våre økonomiske bekymringer gjelder andre ting. Når man så må gå rundt én måned og virkelig kjenne på den energiløsheten og trettheten mangel på mat og drikke innebærer, så forstår og føler man den lidelsen på en helt annen måte. Dette kan føre til økt medlidenhet og empati, og promotere et ønske om å hjelpe andre i nød, noe som igjen kan bidra til en økt følelse av mening med tilværelsen.
4. Økt tilfredshet og glede med livet man har fått
Å gå rundt sulten og sliten hele dagen, samtidig som man gleder seg til å åpne fasten hver dag, gir mindre tid og energi til å ønske seg bort til et annet liv man tror er bedre. I stedet for føler mange på økt takknemlighet for det man har, både i form av materielle ting, men også hjelp og fellesskap med andre når man ikke klarer og orker alt selv. Dette kan bidra til å redusere stress og bekymringer, økt glede og livstilfredshet og dermed økt velvære.
5. Mindfulness og økt tilstedeværelse
Gjennom fasten tvinges man til å leve mer i nået, da man ikke har energi og ork til å tenke eller gjøre for mye av gangen. En blir «redusert» til å fokusere på det man gjør her og nå. Denne mangelen på multi-tasking og en rasende hjerne kan ha mange positive virkninger, som en følelse av indre ro, mindre stress og angst over alt som kommer i neste steg og i morgen, og en økt bevissthet på egne behov og følelser akkurat her og nå.
6. Forbedret søvnmønster
Fasting i ramadan krever mye disiplin, da bønnen etter solnedgang er mye lenger enn ellers, og man må stå opp igjen til suhoor noen timer før soloppgang for å gjøre intensjon om å faste, få i seg noe mat og be «morgenggrybønnen». I tillegg kommer alle de daglige aktivitetene gjennom dagen. Mange blir derfor avhengige av å lage seg gode søvnmønstre, for eksempel ikke kaste bort tid etter siste bønn på kvelden foran skjerm, men legge seg og sove godt før suhoor. Mange opplever også at det å jobbe, studere eller ta seg av barn gjennom dagen mens man faster, i tillegg til bønnene på kvelden, gjør at man er mer sliten og sover bedre.
7. Sosial tilhørighet og mindre ensomhet
Kjernefamilien samles en gang til felles måltid til faste tidspunkter denne måneden. Utenom dette søker mange til å åpne fasten med den utvidede familien og venner ved anledning, og mange søker til moskeene. Det brygges opp til en egen stemning, ekstra god mat og frukt når man åpner fasten, og mange dekorerer hjemmene sine med lykter og lys. Dette gir en følelse av samhold, tilhørighet og glede, og en tradisjon som man blir vant til fra barndommen av.
8. Redusert stress, angst, depresjon
De syv forestående punktene kan bidra til å redusere stress, angst og bekymringer og følelse av meningsløshet eller ensomhet i livet.
Kilder:
Choudhury, S. (2023, 28. mars). How can Ramadan affect mental health? https://www.counselling-directory.org.uk/articles/how-ramadan-can-affect-mental-health
SEMA (2023, 19. juli). Psychological benefits of fasting Ramadan. https://sema-sy.org/psychological-benefits-of-fasting-ramadan/
Sudanese American Physicians Association (2025, 5. mars). Top 10 benefits of Ramadan: Spiritual, Mental & Physical. https://sapa-usa.org/benefits-of-ramadan/