onsdag, desember 11

Intergenerasjonelle traumer: Hvordan politisk vold og tvungen migrasjon fra fortiden påvirker minoritetsgruppers nåtid

Skrevet av Mathangi Inparajan, psykologstudent

Hvordan kan hendelser fra tidligere generasjoner fortsette å påvirke menneskers liv i dag? For mange individer fra minoritetsgrupper er intergenerasjonelle traumer en hverdagsrealitet, som påvirker deres psykiske helse på måter som ikke alltid er lett å forstå. Disse traumene kan stamme fra historiske hendelser som folkemord, krig og tvungen migrasjon, og kan forsterkes av dagens sosiale og økonomiske utfordringer. Det anbefales å lese den første artikkelen i serien om intergenerasjonelle traumer og minoritetsgrupper før lesningen av denne artikkelen, for å oppnå en grundigere forståelse av temaet. Denne artikkelen, som er den andre i serien, vil utforske hvordan politisk vold og tvungen migrasjon opplevd av tidligere generasjoner kan påvirke minoritetsgrupper gjennom intergenerasjonelle traumer. Ved å forstå disse utfordringene kan vi støtte og bidra til bedringsprosessen for de som bærer arrene etter tidligere traumer.

Intergenerasjonelle traumer: politisk vold og tvungen migrasjon

Intergenerasjonelle traumer oppstår blant annet når erfaringer med vold og traumer fra én generasjon blir overført til deres etterkommere, noe som påvirker etterkommernes psykologiske og sosiale velvære. Politisk vold, som ofte manifesterer seg i form av krig, undertrykkelse og forfølgelse, skaper dype sår i samfunn som kan vare over flere generasjoner. Når individer eller grupper blir utsatt for tvungen migrasjon på grunn av slike hendelser, må de ikke bare forlate sine hjem og kulturer, men også konfrontere de vedvarende psykologiske konsekvensene av sine opplevelser. Dette gjelder spesielt for folkegrupper som tilhører diasporaer – grupper som bor fjernt fra sine opprinnelige hjemland, men som holder sammen og viderefører sin kultur. Politisk vold og tvungen migrasjon blir derfor sentrale faktorer som former livene til minoritetsgrupper som tilhører diasporaer. For den sørasiatiske og kurdiske diasporaen, som denne artikkelen vil fokusere på, blir disse erfaringene en integrert del av deres kollektive minne og identitet, og preger deres nåtid på flere måter gjennom intergenerasjonelle traumer.

Delingen av India og den sørasiatiske diasporaen

India ble delt i 1947, da britene avsluttet sitt kolonistyre og delte regionen basert på religiøse linjer. Dette skapte to nye nasjoner, India og Pakistan, og førte til en voldsom migrasjon. Millioner ble tvunget til å flykte, hovedsakelig hinduer og muslimer; hinduer migrerte til India, mens muslimer migrerte til Pakistan. Delingen førte til massedrap og utbredt vold, hvor estimater antyder at mellom 1 og 2 millioner mennesker mistet livet, og over 20 millioner ble fordrevet fra sine hjem. I tillegg til tap av liv og eiendom, ble de sosiale båndene og tilliten mellom mennesker i samfunnet ødelagt. Religiøs konflikt og mistillit ble sterkt forankret, og disse spenningene påvirker fortsatt senere generasjoner i regionen og i den sørasiatiske diasporaen.

Delingen av India førte til komplekse psykologiske traumer som har preget diasporaens mentale helse i generasjoner. Mennesker som direkte opplevde delingen, samt deres etterkommere, bærer preg av disse traumene, som ofte manifesterer seg som angst, stress, depresjon og sosiale utfordringer. Slike effekter er tydelige i diasporaen, der psykiske helseproblemer forårsaket av intergenerasjonelle traumer rapporteres ofte.

Volden og tapet under delingen førte til følelser som sinne, frykt, sorg og mistillit, noe som har påvirket sosiale relasjoner, samt holdninger overfor andre etniske og religiøse grupper. Diasporaen har arvet disse emosjonelle sårene som ofte leder til sosial isolasjon og vanskeligheter med å stole på andre. Dette kan forsterke følelsen av utenforskap, spesielt i fremmede samfunn hvor minoritetsgrupper allerede møter utfordringer som rasisme og diskriminering.

Psykisk stress som følge av intergenerasjonelle traumer kan også manifestere seg fysisk. Forskning viser en økt prevalens av hjerte- og karsykdommer, diabetes og høyt blodtrykk blant sørasiatiske innvandrere, særlig i land som USA og Storbritannia. Sosial usikkerhet, tap og andre belastninger knyttet til delingen påvirker immunforsvaret gjennom biologiske prosesser, noe som kan øke risikoen for slike sykdommer. Blant mange sørasiatere er psykiske problemer som stress og depresjon ofte forbundet med intergenerasjonelle traumer, men symptomene viser seg ofte som fysiske plager og smerter fremfor åpenbare psykologiske symptomer. Dette kan gjøre det vanskelig å få riktig diagnose og tilgang til behandling.

Delingen av India har altså etterlatt seg en langvarig arv av psykiske og fysiske helseutfordringer for den sørasiatiske diasporaen. Gjennom generasjoner er dette kollektive traumet blitt overført og har formet både personlige liv og helseutfordringer, og det fortsetter å være en avgjørende faktor i deres identitet og tilhørighet.

Kurdistan og den kurdiske diasporaen

Kurdistan er navnet på et omfattende område i Midtøsten der en stor andel av befolkningen er kurdere. Kurderne regnes som verdens største etniske gruppe uten en egen selvstendig stat. Kurdistan strekker seg over deler av Syria, Tyrkia, Iran og Irak. I lang tid har kurderne hatt et utfordrende forhold til myndighetene i disse landene, og flere kurdiske grupper har arbeidet for økt selvstyre, og dette arbeidet fortsetter til den dag i dag. Historisk sett har kurderne i dette området vært utsatt for omfattende undertrykkelse, inkludert politisk vold, benektelse av kulturelle rettigheter og angrep på deres etniske identitet. I Tyrkia har den kurdiske befolkningen blitt utsatt for omfattende assimilasjonspress, kriminalisering av språket og kulturelle uttrykk, samt forfølgelse av kurdiske politiske aktivister. I Irak led kurderne under folkemordet kjent som Anfal-kampanjen, inkludert kjemiske angrep som Halabja-massakren under Saddam Hussein. Disse historiske hendelsene har ført til en massiv tvungen migrasjon av kurdere, og skapte en omfattende diaspora som er særlig synlig i Europa. Den kurdiske diasporaen i Europa vokste betraktelig etter politiske kupp i Tyrkia på 1970- og 1980-tallet, og på grunn av den irakiske borgerkrigen og påfølgende konflikter. Denne historiske bakgrunnen har skapt dype sår som videreføres til neste generasjon gjennom intergenerasjonelle traumer.

De psykologiske virkningene av den kurdiske diasporaens traumer strekker seg langt utover de opprinnelige overlevende. Andregenerasjons-kurdere i diasporaen har i stor grad arvet sine foreldres traumer gjennom intergenerasjonelle traumer. Mange unge kurdere har vokst opp med fortellinger om forfølgelse, tortur og tap, noe som har formet deres egen identitet og deres forhold til Kurdistan. For eksempel har mange kurdiske familier opplevd at nære familiemedlemmer har blitt fengslet, drept eller forsvunnet, og disse tapene preger hverdagslivet til andregenerasjons-kurdere som bor utenfor Kurdistan, ved at de vokser opp med fortellinger om disse grufullhetene.

Videreføringen av traumer blant kurderne er ikke bare knyttet til konkrete historiske hendelser, men også til den kontinuerlige politiske undertrykkelsen av kurdere i hjemlandet deres. Dette bidrar til at traumene ikke får noen «avslutning», og andregenerasjons-kurdere i Europa fortsetter å være preget av både tidligere og pågående voldelige konflikter i Kurdistan. Psykologisk sett er mange av de unge kurderne i diasporaen involvert i det som forskere omtaler som «past-presencing», hvor fortiden kontinuerlig bringes inn i samtiden, og minner om tidligere vold blir en del av både individers og gruppers identitetsdannelse.

Det er også verdt å merke seg at den politiske og sosiale situasjonen i oppholdslandet har en stor innvirkning på hvordan andregenerasjons-kurdere bearbeider disse traumene. Diskriminering og rasisme som mange kurdere opplever i Europa, forsterker følelsen av eksil og tap, og bidrar til den psykiske belastningen av å være del av en undertrykt minoritet. Denne erfaringen kan gi en dypere forståelse av undertrykkelse og skape en følelse av ansvar for å videreføre familiens kamp – både for å hedre dem som har lidd, og for å kjempe for rettferdighet og kurdisk selvbestemmelse. Dette fører til et sterkt engasjement i politisk aktivisme, gjennom blant annet å delta i demonstrasjoner og støtte kurdiske organisasjoner. Den sterke tilknytningen til fortidens erfaringer kan dermed forme hvordan unge kurdere ser sin egen identitet, og påvirker deres livsvalg og prioriteringer. For mange blir deltakelsen i slike aktiviteter ikke bare et spørsmål om politisk aktivisme, men en måte å bearbeide og gi mening til egen historie og tilhørighet på.

Denne dynamikken, der traumer overføres mellom generasjoner, skaper et sterkt bånd mellom fortid og nåtid for andregenerasjons-kurdere i diasporaen. Traumer er dypt forankret i både kollektive minner og individuelle opplevelser, og preger deres identitet og politiske engasjement. Dette bidrar til en vedvarende kamp for kurdisk rettferdighet og selvbestemmelse i møte med både historisk og nåværende undertrykkelse.

Den sørasiatiske og kurdiske diasporaens erfaringer illustrerer hvordan intergenerasjonelle traumer kan prege livene til etterkommere av de som har opplevd politisk vold og tvungen migrasjon. Historiske hendelser som delingen av India og de mangeårige konfliktene i Kurdistan har ført til dyptgående psykologiske sår som påvirker mental og fysisk helse, sosiale relasjoner og identitetsdannelse i generasjoner. For sørasiatere har volden og traumene fra delingen bidratt til langvarige helseutfordringer og sosial mistillit, mens kurdere lever med minner om undertrykkelse og vold som holder fortiden levende i nåtiden. Å forstå denne arven av intergenerasjonelle traumer er avgjørende for å tilby mer effektiv støtte og terapi til de som bærer byrden av tidligere lidelser. Ved å anerkjenne de psykologiske, emosjonelle og atferdsmessige utfordringene disse gruppene står overfor, kan vi bidra til å bryte syklusen av traumer og fremme helbredelse på samfunnsnivå.

 

Kilder

Bahar Başer, & Toivanen, M. (2023). Inherited traumas in diaspora: postmemory, past-presencing and mobilisation of second-generation Kurds in Europe. Ethnic and Racial Studies, 47(2), 1–24. https://doi.org/10.1080/01419870.2023.2261288

Groth, B. (2024, September 17). diaspora. Store Norske Leksikon. https://snl.no/diaspora

Iversen, J. (2023, April 17). Kurdistan. Fn.no; FN-sambandet. https://fn.no/konflikter/kurdistan

Qureshi, F., Misra, S., & Poshni, A. (2023). The partition of India through the lens of historical trauma: Intergenerational effects on immigrant health in the South Asian diaspora. SSM – Mental Health, 4, 100246. https://doi.org/10.1016/j.ssmmh.2023.100246

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *