Skrevet av Anbu Kohulan, Psykologstudent
Bruk av tolk i psykoterapi
Språkbarrierer mellom terapeut og klient kan begrense effektiviteten av psykoterapeutisk behandling og gjøre bruk av tolk nødvendig. Terapeuten har et profesjonelt ansvar for å sikre at klienten forstår det som blir formidlet i terapien, og må om nødvendig kontakte en kvalifisert tolk. Tolken har ansvar for å oversette nøyaktig hva som sies, da selv små nyanser i oversettelse kan ha stor betydning for både utredning og behandling (Peterson, 2009). Denne teksten vil drøfte viktigheten av tolk i psykoterapi, samt de utfordringer og dilemmaer dette kan skape for terapeuten.
En tolk er en person med gode ferdigheter i to språk, som kan oversette mellom terapeutens og klientens språk (Nygård, 2007). Tolker har taushetsplikt og må oversette det som blir sagt nøyaktig, uten å legge til eller utelate informasjon. Tolk bør benyttes når det ikke finnes et felles språk som begge parter kan kommunisere forsvarlig på. Dette er særlig viktig for å unngå misforståelser og feilkommunikasjon tidlig i behandlingsforløpet. Å overvurdere klientens språkferdigheter er risikabelt, da det krever høy språkkompetanse å diskutere følelser og komplekse temaer i terapi, noe som kan være utfordrende for de som ikke har norsk som morsmål. Det er derfor relevant å undersøke i hvilken grad terapeuter benytter tolk, og hvilke utfordringer de møter i praksis.
Underforbruk av tolk
Historiske data viser et betydelig underforbruk av tolketjenester i helsevesenet. Tolkeloven, som trådte i kraft i 2022, tar sikte på å minimere språkbarrierer for å forhindre at det blir et pasientsikkerhetsproblem. Når språkbarrierer oppstår i terapi, er det nødvendig å benytte tolk for å sikre forsvarlig behandling. I henhold til pasientrettighetsloven § 3-5 skal informasjon tilpasses mottakerens forutsetninger, inkludert alder, modenhet, erfaring, samt kultur- og språkbakgrunn (Peterson, 2009). Terapeuten har dermed plikt til å gjøre en vurdering og bør derfor ha lav terskel for å kontakte en tolk. Tidligere praksis har ofte inkludert bruk av familiemedlemmer eller klienters barn i terapirommet for å oversette for foreldrene (Ahlberg, 2006). Dette er uheldig, da det kan føre til unøyaktigheter i tolkingen og et omvendt maktforhold, hvor barnet må hjelpe forelderen med språkbarrierer. Det kan også være belastende for barnet å håndtere sensitive temaer som tas opp i terapi. Foreldre kan holde tilbake informasjon når deres barn tolker for dem. Fokuset bør heller ligge på å benytte seg av en tolk, da det er et dokumentert underforbruk av profesjonelle tolketjenester i helsevesenet (Peterson, 2009). Korrekt bruk av tolker vil forbedre kommunikasjonen mellom klient og terapeut, og sikre at begge parter føler seg forstått.
Utfordringer og hindringer i behandling
Bruk av tolk i terapi kan være utfordrende for terapeuten. Kommunikasjon er essensielt i terapi, og språkbarrierer kan føre til tap av viktige nyanser. Terapeuten kan være usikker på om klienten forstår alt som blir sagt, noe som kan redusere behandlingens effektivitet. Derfor er det hensiktsmessig å benytte tolk for å minimere misforståelser. Samtidig kan terapeuten oppleve det som vanskelig å bygge en god relasjon med klienten når en tolk er til stede (Nordmo, u.å.). Klienten kan ofte først knytte seg til tolken, noe som kan forsinke alliansebyggingen med terapeuten. Det er derfor viktig at terapeuten opptrer trygt og bruker ekstra tid på å etablere en sterk terapeutisk relasjon (Nordmo, u.å.). Det kan også oppleves ubehagelig for terapeuten når klienten har mest blikkontakt med tolken. Det vil derfor være viktig å tenke at dette kan oppleves som naturlig for klienten i starten, og at det etterhvert vil oppstå en endring der klienten klarer å henvende seg direkte til terapeuten. Det er viktig å huske at arbeid med tolk innebærer en triadisk relasjon, hvor tolken er en samarbeidspartner, ikke en konkurrent.
I noen tilfeller kan klienten være motvillig til å bruke tolk, spesielt hvis problemet de søker hjelp for er tabubelagt i deres hjemland. Frykt for skam eller brudd på taushetsplikten fra en tolk med samme etniske bakgrunn kan hindre klienten i å benytte tolk. Dette kan også gjelde klienter som bor i små miljøer og er redde for å møte tolken utenfor terapitimen. I slike tilfeller kan telefontolk være et alternativ, da det gir anonymitet og klienten ikke trenger å se tolken under samtalen.
Bruk av tolk i helsevesenet blir et viktig element for å tilby alle mennesker en god og rettferdig behandling. Det er viktig å være klar over at de fleste uttrykker seg best på sitt morsmål og at det er terapeutens oppgave å tilrettelegge for at klienten skal få uttrykt seg best mulig samt å føle seg forstått. Språkbarrierer mellom terapeut og klient med to ulike morsmål er et viktig element i terapi, og kan ofte hindres ved å benytte seg av tolk. Til tross for at terapeuten kan oppleve noen utfordringer med bruk av tolk, vil gevinsten være større.
Litteraturliste
Ahlberg, N. (2006). Tolking og Kulturkompetanse – Rapporten «Vi tar det vi har.» Om bruk av tolk i helsevesenet i Oslo. En spørreskjemaundersøkelse. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse 2/2006.
Nordmo, G. (u.å.). Tolk i terapi og psykososialt arbeid. I RVYS Øst. Hentet 08.november 2024. https://flyktning.net/sites/default/files/media/tolk-i-terapi-og-psykososialt-arbeid.pdf
Nygård, B. (2007, 31. januar). Hvordan bruke tolk. I Psykologtidsskriftet. https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2007/01/hvordan-bruke-tolk
Peterson, K.C. (2009, 05. november). Når den blinde skal lede den døve – tolkebruk i psykisk helsevern. I Psykologtidsskriftet. https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2009/11/nar-den-blinde-skal-lede-den-dove-tolkebruk-i-psykisk-helsevern