Kultur og psykisk helse

Skrevet av Pavan Maira Awais, Advokat og Psykologstudent Sosial kontroll referer til begrensninger på individuell atferd. Det kan være uformelt, som når vi responderer positivt på atferd vi liker hos andre for å forsterke den, og når vi responderer negativt på atferd vi misliker for å eliminere den. Dette forekommer gjerne mellom nære relasjoner, men også reaksjoner fra samfunnet eller fremmede, altså den «generaliserte andre», bidrar til å regulere atferd. Sosiale medier utgjør i dag en primærarena hvor samfunnskrefter utøver sosial kontroll. Kontrollen kan også utøves formelt gjennom lover og regler av en statlig eller annen myndighet. Sosial kontroll kan være positivt. For eksempel når barn belønnes for å hjelpe til hjemme, mens belønningen uteblir når de ikke gjør det, så oppfordres t...

Intergenerasjonelle traumer: hvordan fortidens folkemord former minoritetsgruppers nåtid Hvordan kan hendelser fra tidligere generasjoner fortsette å påvirke menneskers liv i dag? For mange individer fra minoritetsgrupper er intergenerasjonelle traumer en hverdagsrealitet, som påvirker deres psykiske helse på måter som ikke alltid er lett å forstå. Disse traumene kan stamme fra historiske hendelser som folkemord, krig og tvungen migrasjon, og kan forsterkes av dagens sosiale og økonomiske utfordringer. Denne artikkelen vil utforske hvordan folkemord opplevd av tidligere generasjoner kan påvirke minoritetsgrupper gjennom intergenerasjonelle traumer. Ved å forstå disse utfordringene kan vi støtte og bidra til bedringsprosessen for de som bærer arrene etter tidligere traumer. Skrevet av Mat...

Vi trenger en utvidet forståelse av subjektiv velvære Verden er nå stort sett tilbake på jobb etter å ha ladet opp i sommerferien. Ferien er en typisk tid hvor man ser for seg velvære, selvivaretakelse og positive opplevelser. Men hva ligger egentlig i vår forståelse av subjektiv velvære? Skrevet av Pavan Maira Awais, Advokat og Psykologstudent «Subjektiv velvære» refererer til hvilken grad folk tenker og føler at livet deres går bra. Dette kalles ofte bare «glede» i det dagligdagse språk (John & Robins, 2021, s.724). Men ikke alle vil kjenne seg igjen i «mainstreame» beskrivelser av hva som gir subjektiv velvære. Mange med minoritetsbakgrunn fra ulike sydlige og østlige kulturer, men også mennesker generelt, kan oppleve en konflikt mellom hva som antas å gi glede i majoritetskultur...

Det stilles i dag krav om at psykologer skal strebe etter å være kultursensitive. Psykologene beveger seg vekk fra å skulle stille med fiks ferdige løsninger i en ekspertrolle til å innta en ikke-vitende holdning slik man ofte gjør innen familieterapi (Anderson, 2019, s. 209). Man skal stille seg spørrende til det pasienten uttrykker og sådan utforske pasientens kulturelle bakgrunn, og kontekst, og prøve å forstå både pasienten og hens vansker i lys av dette. En slik tilnærming vil trolig bidra til økt kultursensitivitet, men er det virkelig mulig å bli fullstendig kultursensitiv? Skrevet av Miduja Rasiah, Psykologstudent Globaliseringen har medført en økning i mangfold hvor stadig flere kulturer eksisterer på samme sted, og denne økingen i kulturelt mangfold påvirker hvordan psykologer ...

Å få en diagnose kan være skremmende og føre til følelser av skam og isolasjon, spesielt i flerkulturelle samfunn der stigmaet rundt psykiske lidelser kan være sterkt. Artikkelen understreker viktigheten av pårørendes emosjonelle støtte og åpen kommunikasjon for å redusere skam og fremme helse. Skrevet av Fasiha Ashraf, Psykologstudent “Shame is a soul-eating emotion” – Carl Jung For enhver person kan det være skremmende å få en diagnose, en etikett som skiller dem fra resten av samfunnet, men som samtidig bekrefter det de lenge har følt: at de er annerledes. Det kan være overveldende med mange begreper og modeller som forklarer diagnosen og essensielt en stor del av en persons liv. Mest av alt kan det være skam forbundet med diagnosen, en følelse som gnager innenfra og forsterker følel...

Kultur blir stadig viktigere i psykologien, men mange terapeuter føler seg utilstrekkelige når de møter pasienter fra andre kulturer. Fasiha Ashraf diskuterer hvordan kulturell ydmykhet, empati og interseksjonalitet kan forbedre den terapeutiske alliansen og behandlingsutfall for flerkulturelle pasienter. Skrevet av Fasiha Ashraf, Psykologstudent Kultur har blitt et viktig begrep i psykologien de siste årene. Det har alltid vært en del av feltet, men i praksis kan det ofte bli glemt. Flere psykologer føler på en utilstrekkelighet i terapirommet når de møter på en med en fremmedkultur[1]. Det er ikke så overraskende. Vi mennesker har visse erfaringer med oss i livet, innpakket i vårt perspektiv og våre narrativer.  Det er enklere å møte mennesker med forskjellige erfaringer som har et li...